Å sove ute i skogen, alene, gir en slags merkelig følelse av å klare seg alene i villmarken selv om bevisstheten vet at man bokstavelig talt er milevis fra sannheten
Og så må man mestre iboende frykt som ligger langt der bak.
Men når frykten har lagt seg og man ikke skvetter opp av alle lyder når mørket har senket seg, da er det deilig å kjenne på den svake gyngingen i en hengekøye eller "stillheten" man får i et telt.
Man snakker om balsam for sjela, jeg tror det er balsam for urmennesket i oss, for amygdala (google it) :)
Og utstyrer man seg rett og gjør dette en passe kald vinternatt med snø i skogen er en ny terskel nådd og en annen opplevelse enn nå om sommeren.
Uansett så gir turer deg mestringsfølelse og turer nytes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar